Dette med vekt.....

Hvorfor er jeg så opptatt av denne vekta??? Det er faktisk litt irriterende... Jeg har gått ned 15 kg siden jeg startet mitt sunnere liv, og jeg begynner faktisk å nærme meg noe som ligner på fornøyd. Men jeg blir så opphengt i at jeg skal veie en spesiell vekt.... Er det ikke bra at jeg begynner å føle meg vel da? At jeg passer inn i den størrelsen jeg ønsker? Jeg har et anstrengt, men nært forhold til badevekta mi..... Jeg går på den morgen og kveld, noe som absolutt ikke er anbefalt.... Vet ikke helt hvordan jeg skal venne meg av med det. Før i tida veide jeg meg aldri, men nå er det liksom en besettelse.

Har stadig bestemt meg for å fokusere på målene i stedet, at jeg går ned i cm. Men det er noe med denne badevekta da... Vil jeg noensinne bli fornøyd? For ettersom jeg har nærmet meg målet mitt, har det nye målet mitt gått nedover... Jeg er jo ved det gamle målet mitt nå, men så tenker jeg at det kunne vært morsomt å miste et par kilo til, bare for å se hvordan det vil bli. Er det dumt å tenke sånn? Jeg klarer ikke lenger være helt realistisk i forhold til hva jeg bør veie. Og hva vil skje om jeg går ned til mitt nye mål? Vil jeg være fornøyd da? Eller vil jeg få enda et nytt mål?

Jeg burde vel høre på mannen min som sier det er nok nå :-) Han har vært og er verdens beste støtte. Han har alltid gitt meg komplimenter, selv da jeg var på mitt største (85 kg veide jeg faktisk før jeg begynte et "nytt og bedre liv") Han har aldri sagt noe om vekten min, annet enn at jeg er flott :-) Han fortjener litt skryt syns jeg.

Nå skal jeg prøve å bare ha fokus på sunn mat og trening fremover. Prøve å glemme den vekta litt. Jeg vil være sunn, jeg  vil leve i en sunn kropp. Men jeg vil også leve normalt, jeg vil kunne kose meg innimellom. Det jeg egentlig vil er vel å stramme opp kroppen. Mye skjer etter man har fått barn....alt siger litt nedover har jeg merket meg.... Så det er vel bare å komme i gang med Jillian Michaels igjen, hun vet hva hun gjør!

Vet ikke hvor jeg vil med dette blogginnlegget, det var vel mer et hjertesukk og får å få ut litt tanker. Jeg vil avslutte med å si at jeg elsker å føle meg sunn. Jeg er veldig stolt av meg selv, hvor langt jeg har kommet (selv om jeg har brukt ganske lang tid) Det er godt å begynne å bli fornøyd med seg selv, og det er utrolig godt å ha energi, at mine svimmelhetsplager har minsket og at jeg føler meg i god form :-)





7 kommentarer

Elsa

09.mai.2011 kl.20:20

Du ser råflott ut Kjersti!!! Syns ikke du trenger å gå mer ned!

Men når det er sagt så har jeg det akkurat likt. Bare at jeg ikke er kommet til målet mitt enda. Mangler 3 kg til. Men jeg er besatt av den badevekten, står på den morning og kvelds og blir frustrert hver gang den viser enten det samme som de siste gangene eller til og med kanskje par 100 gram mer..

Så er det en annen ting; jeg har alltid hatt det som overordnet mål å få vekten tilbake til når jeg var 19... innerst inne vet jeg at kanskje det er umulig fordi kroppen forandrer seg jo. og derfor er det overhodet ikke bra å tenke på kg! Men skulle så gjerne prøvd og sett om den ungdomsvekten blir ok eller om jeg da blir syltynn.... den er ikke lett altså! Bra blogginnlegg av deg!! Fikk meg til å tenke litt...

Kjersti

09.mai.2011 kl.20:24

Takk, Elsa! Og du skal vite at jeg syns du ser fantastisk ut! Men jeg vet at det ikke alltid hjelper hva folk sier, man må føle det selv... Men vi må jo være klar over at vi har født barn, og kan ikke se ut som 19-åringer lenger..... (jeg veide mer som 19-åring enn jeg gjør nå da, så kan ikke helt sammenligne meg med det da, hehe) Men tror vi jenter er "flinke" til å aldri føle oss bra nok.... Sånn burde det jo ikke være....

Irene W. K.

09.mai.2011 kl.20:27

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver! Jeg er også veldig opphengt i vekta.. Har en mage jeg aldri blir fornøyd med, selv om jeg i følge bmi'en ligger helt på grensen til "undervekt"!

Vi må visst jobbe litt med selvbildet vårt.. ;) Problemet er at det er lettere å jobbe med det som er fysisk...

Ingunn

09.mai.2011 kl.20:28

Du er så fin sånn som du er nå, Kjersti. Syns du skal høre på Eksil og stoppe før du forsvinner helt :P

Jeg er veldig stolt av deg, søstra mi. Og du var/er en stor inspirasjon til mitt nye liv :)

Syns du har all grunn til å være fornøyd med deg selv nå. Det er jo viktig at man ikke glemmer å leve midt oppi dette vekthysteriet, hehe.

Stor klem fra lillesøster

Kjersti

09.mai.2011 kl.20:33

Jeg er glad for at jeg er/var en inspirasjon for deg Ingunn :-) Syns du er veldig flink som tok tak i dette, og jeg er stolt av deg også! Viktig å ha et liv ja, ikke bare fokus på slanking og det å være tynn....Altfor mye fokus på det i samfunnet fra før....

Kjersti

09.mai.2011 kl.20:35

Irene, det du sier er så sant! Mye lettere å jobbe med det fysiske enn det psykiske.....Du ser forresten så flott ut!

lisemor

09.mai.2011 kl.22:47

Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver ;) Mye vil ha mer.... :P

Hvis du kjenner at du innerst inne begynner å blir fornøyd, så håper jeg du klarer å slå deg til ro med det. Hvem trenger å se ut som et beinrangel anyway?? ;) Du er helt nydelig, bare så du vet det! (Og som jeg prøver å si til meg selv gang på gang: det er viktigere å være et godt menneske, enn å være tynn ;))

Stor klem fra meg! (lissom fra bv)

Skriv en ny kommentar

tingelingens

tingelingens

30, Larvik

Jeg er ei jente som bor i Hønefoss sammen med min kjekke mann som jeg giftet meg med på Bornholm nå i sommer. Vi har to skjønne døtre, Tuva og Nora, på 4 og 2 år. Vil blogge litt om min livsstilsendring, hverdagen med barn, interiør og om det som ellers skjer i livet mitt ellers.

Kategorier

Arkiv

hits