Jentelego

For en stund siden ble jeg medlem av Buzzador, en nettside der man kan registrere seg og prøveut nye produkter. Man må etter å ha prøvd produktene rapportere om hva du og dine bekjente syns om produktene. Jeg syns dette hørtes spennende ut siden jeg liker å prøve ut nye ting, og dette er også gratis. For øyeblikket deltar jeg i en kampanje der jeg får prøve ut den nye jentelegoen som kommer på markedet. Jeg hentet pakken på postkontoret i dag, og Tuva syns esken så veldig spennende ut. Da vi kom hjem satte vi oss på stuegulvet for å bygge. Det var svært mange deler, og en lang bruksanvisning. Jeg begynte å bygge, men Tuva tok snart over. Hun var så flink til å følge oppskriften, hun skjønte hvilke deler hun skulle bruke og hvordan de skulle settes sammen. I to koselige timer satt vi sammen og bygde en søt, liten kafè.



 Med i pakken fulgte to jentefigurer. Disse har allerede fått kritikk i media for å være for lettkledde, men jeg syns de var veldig søte og harmløse. Det er grenser for hva man skal bry seg om syns jeg... Tuva syns det var veldig gøy å leke med kafèen. Det fulgte med masse små deler som forestilte is, muffins, milkshake, pai, bestikk, fat o.l. Jeg må innrømme at jeg ble fascinert selv, siden jeg alltid har hatt sansen for miniatyrting. Denne legoen hadde jeg likt veldig godt om jeg var liten tror jeg :-) Så nå kommer det nok til å stå mer av denne legotypen på ønskelista til Tuva :-)

 





Julebakst

I dag har jeg og jentene bakt til jul :-) Vi hadde ikke laget noen kaker før i dag, så jeg bestemte meg for å ta alle slagene på samme dag. Vi bakte grynboller, kolakaker, sjokoladesmåbrød og mørdeigskaker med syltetøy. Karameller ble det også, for jeg fikk faktisk tak i 1/4 kg meierismør! Hurra!


Jentene syns det beste med å bake er å slikke bollen :-)

 


Tuva kjevler mørdeigskaker

 


Sjokoladetruten!

 


Grynboller

 


Sjokoladesmåbrød

 


Kolakaker

 


Mørdeigskaker med bringebær

 


Karameller til koking

 


Bakeklar Tuva








Julestemning

Ja, jeg har julestemning! På tross av varmegrader og null snø. Julestemningen kom egentlig krypende for flere uker siden, og har blitt sterkere og sterkere etterhvert som det har poppet opp med julenisser og marsipan i butikkene og adventsstaker og stjerner i alle vinduene rundt omkring. Jeg elsker å gå tur i mørket og bare se på alle de koselige julelysene, og kjenne at jeg elsker denne tiden vi går inn i nå. JEg har alltid likt adventstiden. Det å glede seg til jul er jo halve moroa :-) Allerede forrige helg pyntet vi til jul her i huset. Det er også så koselig å se hvordan jentene gleder seg over julekalenderen sin, og at de uten misunnelse klarer å se at den andre får pakke. DE får nemlig pakke annenhver dag. Syns det er en fin ordning når man har flere barn.

JEg gleder meg til å bake litt julebakst, men det venter vi med til siste helg før jul, ellers blir det bare spist opp her i huset.... Blir ikke så mye baking, siden vi skal være borte hele romjula. Men i dag står pynting av pepperkakehus på tapeten, og jentene gleder seg veldig. Vi skal også fylle fryseren med hjemmebakte speltrundstykker, og prøve å få tid til litt juleverksted. Neste helg blir det pepperkakebaking med familien hjemme i Tjølling, det er førjulstidens store høydepunkt!

Det er så godt å ha noe å se frem til og glede seg til i denne mørke tida. I år skal julaften feires her, og det er jeg som skal stå for julematen. Ribbe er svigerfamiliens tradisjon så da blir det det, Også riskrem til dessert, den gleder jeg meg veldig til! Jeg har enda noen julegaver igjen å kjøpe, men jeg liker å bruke tid på dette slik at gavene blir gjennomtenkt og passer til den personen som skal få den.

Slenger til slutt med noen av årets julekortbilder. Ble ingen nissebilder i år, da jentene har vært fulle av vannkopper i ansiktet....

Må også bare skryte litt av meg selv og treningen i det siste. Har nå trent 20 dager i strekk med Jillians 30 days shred. Og ikke bare det, men jeg har trent hver dag FØR jobb! Jeg har altså frivillig stått opp kl 05.45 for å trene.... Bare ti dager igjen av programmet nå! Kjenner meg allerede i bedre form og fastere i fisken :-) Jillian er fantastisk!


En redd mamma

Jeg innser mer og mer for hver dag hvilket ansvar det er å ha barn. Jeg har et ansvar for to små mennesker som skal vokse opp og tilegne seg kunnskap, verdier, holdninger, Når jeg tenker på det kan jeg bli ganske overveldet. Det jeg blir enda mer overveldet av er redselen for at noe skal skje med jentene mine.... Jeg prøver å ikke tenke på det i det daglige, men tankene sniker seg inn en gang i blant.... Det å være så glad i to små som det jeg er, øker jo redselen for at noe skal skje med dem.

Denne redselen kom sterkere over meg i dag. Det som skjedde var egentlig ikke så ille, men tankene om at det kunne vært mye verre dukket opp. Nora har hatt en kul ved kjevebeinet i ca fire uker nå. Først trodde vi hun hadde slått seg, men ingen i bhg hadde sett noe, og hun kunne ikke gjøre rede for det selv heller. Kulen var stor og hard, uten farge. Vi så det an, ventet på forandringer. Etter et par uker ble kulen rødlilla og krympet noe, ble mykere. Hun har skreket når vi har kommet nær den, og den har tydelig plaget henne. I dag dro jeg til legen med det, og tenkte at det sikkert bare var en liten sak å tappe ut eventuell verk/puss av den. Det viste seg å ikke være så lett.... Vi fikk beskjed om at den måtte opereres på øre/nese/hals-avdelingen på Drammen sykehus. Og at det måtte gjøres under narkose....

Jeg ble faktisk redd da jeg fikk denne beskjeden. Jeg har alltid vært redd for narkose, og tanken på at den lille jenta mi skulle ligge der på et operasjonsbord med narkose var ikke en tanke jeg likte..... Tankene om hva som kunne skje begynte å komme. Jeg og mannen reiste til sykehuset med Nora, og møtte flotte leger og sykepleiere som tok dette på alvor. Den ene legen ville legge henne i narkose og kutte opp kulen, men overlegen bestemte at det ikke skulle gjøres. Det var en enorm lettelse for meg. De mente at det var en infeksjon av en bakterie lik tuberkulose. Ikke uvanlig blant barn, og kan ta opptil 6 mnd før kulen er borte. De måtte ta prøver fra kulen i form av en sprøyte, og Nora gråt da hun ble stukket. Men ellers var hun så flink og rolig, den lille jenta mi :-) Vi får svar på prøvene etterhvert, og vet mer da hva som skal gjøres videre. Om fire uker skal hun på ny kontroll. Jeg håper nå at kulen forsvinner.

Mange syns kanskje dette bare er en bagatell, men jeg opplevde en redsel for hva som kunne skje med ungen min. Det er rart når det er ens eget barn det er noe med.... Jeg tenker på alle de mødrene som har barn som virkelig er syke, som må tilbringe lang tid på sykehuset. Dere er sterke! Jeg er så redd for at det skal skje med mine søte små, at jeg nesten ikke orker å tenke på det. For en hjelpesløshet man må føle med et sykt barn ved sin side. Plutselig er det ingenting man kan gjøre som forelder, annet enn å være der for barnet (noe som selvsagt er utrolig viktig).

Å bli mamma gjør en sårbar. Det å elske noen så høyt gjør at man har så altfor mye å miste... Men gleden over å elske et barn er heldigvis større enn redselen for å miste det :-) Lille Nora, jeg vil alltid passe på deg og være her for deg <3

 




Sommerlig rabarbrapai

Nå føler jeg at det virkelig er sommer!! På tross av at det er øspøs regn utenfor for øyeblikket.... Men bare tre arbeidsdager igjen før ferien gir meg følelsen av sommer :-) På slutten av skoleåret er det bare koselig å jobbe. Det har vært mange aktivitetsdager, vi har hatt mye fint vær og sol og elevene mine er så snille :-) I dag er det bare 10 dager til vi reiser til vakre Kefalonia, en av de joniske øyer. Gleder meg så utrolig mye!! To uker med bading, sol, varme, god mat, is, kos og familiehygge. Gleder meg til å ta med jentene på tur :-)

Denne helgen bruker vi mest til avslapping. Vi har vært en tur i byen, kjøpte noen kjoler til jentene på salg. Nå tror jeg de har nok klær i sommergarderoben sin, så nå er det bare meg igjen, hehe. Skal ta meg en shoppingtur til Sandvika med en god venninne neste uke. Det gleder jeg meg til!

I ettermiddag har jeg og jentene bakt rabarbrapai. Det er første gang jeg prøver meg på det. Vi har masse rabarbra i hagen, så jeg plukket litt i dag morges. Tenkte jeg skulle dele oppskriften, den ble veldig god!

 

Paibunn:

150 g smør

350 g hvetemel

50 g sukker

1 eggeplomme

1 ss kaldt vann

Smuldre sammen smør, mel og sukker. Ha i eggeplommen og spe med vann. (jeg brukte i alle fall 3 skjeer med vann i stedet for en, syns deigen nemlig ble litt tørr) Sett kaldt i en halv time. Trykk den deretter ut i smurt paiform, og forstek på 200 grader i 10 minutter.

Fyll:

1 kg rabarbra

1 ss potetmel

3 dl sukker

3 dl vaniljekrem (jeg brukte Piano vaniljekrem)

Dryss sukker og potetmel over rabarbraen. Ta vaniljekrem i paiskallet, deretter rabarbrablandingen. Jeg smuldret litt deigrester oppå toppen også, fikk nemlig ikke til å lage gitter da deigen løste seg opp... Stek på 200 grader i 30-40 minutter. Kan serveres med vaniljeis, men god bare som den er også :-)









Tuva fyller 5 år!!!

Tenk at i dag er det fem år siden Tuva kom til verden! Jeg kan nesten ikke tro at tiden har gått så fort, og at hun er ei stor og veslevoksen jente på fem år..... Om bare et år skal hun på førskoledag, og er snart klar for å bli skolejente.... Jeg syns det virker som i går at den lille jenta mi ble lagt på brystet mitt for første gang, hele tre uker før termin.

Tuva kom til verden litt plutselig og nærmest uventet, det vil si uventet fordi jeg regnet med å gå over tiden. Jeg hadde gått ut i permisjon dagen før hun meldte sin ankomst. Dagen startet med at jeg sto opp tidlig, det var vanskelig å sove så mye på grunn av den store magen. Jeg spilte litt Sims på dataen, og gikk etterhvert og la meg litt igjen i sengen. Så sto jeg opp ca kl 11, og hørte et knepp da jeg reiste meg. Det viste seg å være vannet som gikk..... Jeg måtte ringe mamma for å forsikre meg om at det virkelig var vannet som hadde gått, men hun var ikke hjemme, og det var ikke like stor hjelp i pappa ;-) Ringte deretter Eskil som var på skogstur med elevene sine, og ble bedt om å løpe til bilen av kollegaer. Vi ankom sykehuset ca kl 13, og da viste det seg at det allerede var 5 cm åpning. Så gikk det egentlig veldig fort, og altfor intenst.... Skal ikke utbrodere så mye, men det er like fantastisk å tenke på denne opplevelsen den dag i dag. Kl 15.18 ble lille Tuva født, 3260 g, 49 cm lang. Mørkt hår, mørke øyne. Hun var glatt og fin i huden fordi hun ble født en del for tidlig. Jeg husker så godt at sokkene bare slang rundt anklene på henne da vi kledde på henne :-)





Vi har hatt fem fantastiske år sammen. Vi har vært på ferier i Montenegro, Danmark, Sørlandet og Bornholm. Til sommeren skal vi til Kefalonia. Vi vil at jentene skal få flotte opplevelser, vi elsker å reise og vil overføre denne gleden til våre barn.





Det er fem år siden jeg ble mamma for første gang, og jeg elsker å være mammaen din, Tuva! Du er så smart, snill mot andre, bestemt, morsom, flink til å hoppe, elsker kjoler, kosete, høflig, tøff, sta og nydelig. Jeg er så stolt av å være mammaen din! Gratulerer så mye med dagen din, jenta mi! Vi har feiret deg i hele helgen, og du har hatt noen flotte dager med mange gjester, mye kake og flotte gaver. På dagen din skal du få frokost på senga, og du har valgt middagen du vil ha, nemlig tomatsuppe....;-)





Jeg er så glad i deg, lille venn <3

 

Dette med vekt.....

Hvorfor er jeg så opptatt av denne vekta??? Det er faktisk litt irriterende... Jeg har gått ned 15 kg siden jeg startet mitt sunnere liv, og jeg begynner faktisk å nærme meg noe som ligner på fornøyd. Men jeg blir så opphengt i at jeg skal veie en spesiell vekt.... Er det ikke bra at jeg begynner å føle meg vel da? At jeg passer inn i den størrelsen jeg ønsker? Jeg har et anstrengt, men nært forhold til badevekta mi..... Jeg går på den morgen og kveld, noe som absolutt ikke er anbefalt.... Vet ikke helt hvordan jeg skal venne meg av med det. Før i tida veide jeg meg aldri, men nå er det liksom en besettelse.

Har stadig bestemt meg for å fokusere på målene i stedet, at jeg går ned i cm. Men det er noe med denne badevekta da... Vil jeg noensinne bli fornøyd? For ettersom jeg har nærmet meg målet mitt, har det nye målet mitt gått nedover... Jeg er jo ved det gamle målet mitt nå, men så tenker jeg at det kunne vært morsomt å miste et par kilo til, bare for å se hvordan det vil bli. Er det dumt å tenke sånn? Jeg klarer ikke lenger være helt realistisk i forhold til hva jeg bør veie. Og hva vil skje om jeg går ned til mitt nye mål? Vil jeg være fornøyd da? Eller vil jeg få enda et nytt mål?

Jeg burde vel høre på mannen min som sier det er nok nå :-) Han har vært og er verdens beste støtte. Han har alltid gitt meg komplimenter, selv da jeg var på mitt største (85 kg veide jeg faktisk før jeg begynte et "nytt og bedre liv") Han har aldri sagt noe om vekten min, annet enn at jeg er flott :-) Han fortjener litt skryt syns jeg.

Nå skal jeg prøve å bare ha fokus på sunn mat og trening fremover. Prøve å glemme den vekta litt. Jeg vil være sunn, jeg  vil leve i en sunn kropp. Men jeg vil også leve normalt, jeg vil kunne kose meg innimellom. Det jeg egentlig vil er vel å stramme opp kroppen. Mye skjer etter man har fått barn....alt siger litt nedover har jeg merket meg.... Så det er vel bare å komme i gang med Jillian Michaels igjen, hun vet hva hun gjør!

Vet ikke hvor jeg vil med dette blogginnlegget, det var vel mer et hjertesukk og får å få ut litt tanker. Jeg vil avslutte med å si at jeg elsker å føle meg sunn. Jeg er veldig stolt av meg selv, hvor langt jeg har kommet (selv om jeg har brukt ganske lang tid) Det er godt å begynne å bli fornøyd med seg selv, og det er utrolig godt å ha energi, at mine svimmelhetsplager har minsket og at jeg føler meg i god form :-)





Berlin i mitt hjerte

Nå er påskeferien over, og vi er tilbake til hverdagen. Da er det godt å se tilbake på den fantastiske turen jeg og min mann hadde til Berlin <3 Vi reiste fra Gardermoen tidlig skjærtorsdagsmorgen. For oss begynner ferien allerede i bilen på vei til flyplassen. Vi elsker å kjøre bil sammen, skravler og skravler om alt og ingenting. På flyplassen koste vi oss med litt frokost på Upper Crust, som lager verdens beste baguetter! Flyturen til Berlin tok ikke mer enn 1 time og 25 minutter, så jeg rakk knapt å lese bladet jeg hadde kjøpt. Da vi landet bestemte vi oss for å ta tog til sentrum. Det viste seg å ikke være så enkelt som vi hadde trodd, da vi måtte bytte tog to ganger underveis. Men vi endte opp på rett stasjon like ved hotellet :-)

Og hotellet var virkelig flott!!! 4-stjerners hotell mdit i Friedrichstrase, en av hovedgatene i Berlin, og rett ved Spree (elva i Berlin). Vi fikk et flott rom med utsikt over Spree.







 



 

 

Vi tok en sightseeingbuss første dagen for å få litt oversikt over byen. Vi fikk se Brandenburger Tor, Reichstag (Stortinget), Operahuset, Checkpoint Charlie og ellers alt som var viktig å få sett (blandt annet hotellet der Michael Jackson holdt babyen sin ut fra balkongen, hehe) Vi tok også båttur på Spree en av dagene. Det var nydelig vær alle fire dagene, skikkelig sommer og 24 grader. Jeg hadde tatt med meg for varme klær, jeg trodde bare det var vår der jeg.... Men sommer er deilig, og jeg kunne ikke klage på det!

Vi brukte beina mye i ferien, vi gikk stort sett dit vi skulle. Syns det er fint å kunne gå mye slik at man ser mest mulig av byen. Vi tok turen ned til Checkpoint Charlie noen ganger, det var en stor turistmagnet. Rett ved står det fortsatt en bit av Berlinmuren igjen. Det var rart å stå på den ene siden av muren og tenke på hvordan den delte en by og et folk for bare 22 år siden.





 





Shoppingmuligheter var det nok av....Særlig i området Kurfurstendam, der Europas største varehus KaDeWe befinner seg. Dette varehuset ble rett og slett for stort for meg! Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne å se, så det ble ikke mye shopping her. Det var hyggeligere å kikke i butikkene i gatene, men utrolig nok kjøpte jeg ingenting til meg selv... Det er ofte sånn når jeg er i storbyer, at jeg sliter med å finne ting fordi det blir så mye av alt. Men nå var vi jo ikke på shoppingtur heller. Mannen kjøpte seg to skjorter da :-)
 

Vi spiste og koste oss veldig i Berlin. Det var kafeer på hvert gatehjørne, og det ble mange stopp og mange kaker.....Og en del is... Restauranter var det også nok av, vi spiste både indisk, tysk, argentinsk og italiensk.







 

Madame Tussauds besøkte vi også. Det var midt i blinken for en kjendiselsker som meg, selv om kjendisene bare var i voks. Gleden var stor da jeg kunne slenge meg ned i en sofa ved siden av Robbie Williams og kysse ham på kinnet





Jeg mener at alle par bør unne seg en ferie uten barn innimellom. Vi trenger i alle fall å ikke bare være mamma og pappa, men ogsp Eskil og Kjersti. Jeg tror man blir bedre foreldre av det også. Vi har en avtale om minst en langweekend uten barn i året, og det kommer vi til å fortsette med. Jentene koste seg sånn hos mormor og morfar, så jeg har ikke dårlig samvittighet for å ta en tur uten dem. Jeg og mannen min elsker å reise og oppleve nye steder sammen. Vi har så mange flotte minner å se tilbake på, og jeg tror det styrker vårt forhold. Berlinturen var så utrolig flott på alle områder, vi fikk sjansen til å være kjærester igjen, holde hverandre i hendene, prate, kysse, spise romantiske middager.





Og finnes det noe bedre enn å se barna sine igjen etter å ha vært borte noen dager??? Nydelige jentene mine :-)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bunad

Kom plutselig på at jeg måtte prøve bunadene på både meg selv og jentene. Det er jo ikke såååå lenge til 17.mai, og jeg må jo gi mormor tid til å sy inn eller ut dersom det trengs. Jeg prøvde min egen først, og fikk en veldig gledelig overraskelse!!!! Den var ganske mye for stor! Såpass mye at jeg ikke kan gå med den sånn, så den må definitivt syes inn. Er litt stolt fordi jeg fikk bunaden til konfirmasjonen og den har kun blitt sydd inn etter det, selv etter å ha fått to barn :-) Så da håper jeg mormor har tid til å sy litt på den, skal jo i konfirmasjon om i underkant av en måned også.

Jeg er veldig glad i bunaden min, og syns generelt at bunader er flotte plagg! Litt spesielt er det å ha Vestfoldbunad her i Hønefoss, ikke så mange som har det. Hele familien har bunad, og spesielt flott er det på menn. Ønsker at mannen skal få seg bunad, men det koster jo en del penger...

Jentenes bunader fra i fjor passet ikke, men nå er vi så heldige i vår familie at det finnes bunader i alle størrelser oppover. Så Tuva skal ha en blåtøysbunad som kusinen hennes har hatt, og Nora passet flott inn i Tuvas grønne bunad fra i fjor. De mangler bare snorer og mansjettknapper.

Her er noen bilder av jentene fra 17.mai i fjor





 

Dette er bunaden jeg har, den som er til venstre. Har både dette broderte forkleet og vevd forkle (blått med striper)



 

Hvilken bunad har du?



Spring is in the air!

Endelig er våren her!!!! Jeg har ventet og ventet og ventet..... Syns denne vinteren har vært veldig lang og tung. Vanligvis har jeg ikke merket så mye på humøret om det har vært vinter, men i år har jeg til tider vært litt deppa rett og slett. Men nå er det lysere tider, og det kjennes fantastisk! Dette er den beste tiden på året, bare gå og glede seg til varmere vær, sol, sommer og ferie.

Det er jo faktisk bare tre uker til påske også! Jeg er veldig glad i påske. Elsker å dra på tur til sjøen, i nærheten av barndomshjemmet mitt, grille pølser og pinnebrød på bål, kjenne sola som begynner å varme, være sammen med min herlige familie. I år blir det dessverre ikke så mye tid til påsketurer for meg og mannen, siden vi skal reise til Berlin og være der i fire dager. Gleder meg veldig til det da! Godt med noen kjæresteturer, og det prioriterer vi høyt! Jeg tror man blir en bedre forelder av det også, for jeg tror de aller fleste trenger litt tid uten barn også. Jeg og mannen elsker å se tilbake på alle reisene våre, vi mimrer stadig om dem og ser på alle bildene vi har tatt. Jeg gleder meg til alle feriene vi skal på fremover, både med og uten barn :-)

I helgen tok vi frem syklene til jentene for første gang i år. Det var stor stas å sykle rundt på bare veier. Tuva har arvet en flott sykkel med støttehjul etter kusinen sin, og hun er veldig stolt av den. Hun sliter litt med når hun skal tråkke fremover og bakover, men det kommer seg nok. Setet må vi visst sette opp litt, for hun har vokst mye siden i fjor! Nora er fornøyd med trehjulsykkelen sin, hun får ikke helt til å trå, men øvelse gjør mester.



Vi har hatt besøk av barnehage-kosedyret Gunnar  også, som fikk være med Nora hjem i helgen. Han måtte selvsagt få være med på sykkeltur. I dag har vi tatt en kjøretur som vi er så glad i, og smakt årets første pinneis :-)

Jeg har fortsatt ikke spist godteri, det vil si at jeg har gått 12 uker uten!!! Stolt av meg selv! Har ikke lyst på godteri en gang, men i påsken skal jeg unne meg litt, for det er så mye godt påskegodteri :-)





Les mer i arkivet » Februar 2012 » Desember 2011 » Oktober 2011
tingelingens

tingelingens

31, Larvik

Jeg er ei jente som bor i Hønefoss sammen med min kjekke mann som jeg giftet meg med på Bornholm nå i sommer. Vi har to skjønne døtre, Tuva og Nora, på 4 og 2 år. Vil blogge litt om min livsstilsendring, hverdagen med barn, interiør og om det som ellers skjer i livet mitt ellers.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits